REDD BARNA VÅRE

[Cassie]

Pågangen til mødrehjem, instutisjoner osv øker dramatisk.
I realiteten har ikke den store pågangen noe med virkelighetens problematikk å gjøre, men barnevernets "diagnoser" som i stor grad handler om å stemple flest mulig spes.mødre, som psykisk ustabile og sette i gang tvangstiltak før noe annet er prøvd.
For de som har opplevd deriblant mødrehjemmet i form av tiltak fra barnevernet har satt en for innenfor en dør der privatliv ikke lenger eksisterer og ens egen personlighet blir vurdert ut ifra det kristiske øye.
Man mister all integritet og muligheten til å ta selvstendige valg.
Det står så fint skrevet at disse "instutisjonene" består av godt kvalifiserte mennesker som skal være der for de foreldre som ikke takler omsorgen for barna sine. De skal gi råd og veiledning i forhold til samspill og dette med "å se barnet/barna sine.

Etter å ha hørt endel historier fra de som har hatt sin periode på en slik institusjon så var det mere en "overvåkningsplass" enn hjelp til selvhjelp.
Om man ikke var psykisk ustabil før man ble plassert der, så ble resultatet slik etter psykoanalyse over en viss tid.

Etter min mening er det helt normalt å oppleve psykisk ustabilitet hos seg selv i perioder.. Vi lever jo et liv tross alt, på godt og vondt.
Men det er stor forskjell på "den type psykiske ustabiliteten" barnevernet referer til og den de fleste av oss kjenner til.

Så hva legges egentlig til grunn for å bli diagnosert som psykisk ustabil...?
Er det slik at om man har en dårlig periode, eller opplever noe traumatisk at man (ifølge barnevernet) vil lide av denne sykdommen for alltid???

Hvor mange av oss er det ikke som har fått dette "STEMPLET" av barnevernet... Har barnevernet noengang klart å finne årsaken til "sykdommen, lidelsen"???
For meg virker det som om det er uinteressant for BV, så lenge det er pust er det muligheter for tiltak.. , frivillige hjelpetiltak som BV også så fint sier.. Vel, de er frivillige i at den grad man ikke ønsker å motta en plass på eks. mødrehjemmet så vil barnet/barna bli plassert i fosterhjem..
_________________
Cassie

[Nulle]

Som du sier er det helt normalt å være mer eller mindre psykisk ustabil i perioder. Det under forutsetning at livet går sånn omtrent normalt for seg.
Hvordan blir da livet dersom man rett eller urettmessig blir forfulgt?
Jeg mener på det sterkeste at det ville være enda merkeligere om man IKKE var ute av balanse når de angriper det vi elsker høyest!
Du vet at de behøver ikke undersøke hvorfor du som forelder er ute av balanse. Det kan de bare ta til inntekt for at du ikke er en god nok omsorgsperson! At de faktisk er lovpålagt å undersøke, vet jo de færreste! Så hvorfor bry seg?